Menu

Alison Krauss & Union Station Feat. Jerry

Alison Krauss og bandet Union Station passer sammen som hånd i hanske, og med sin helt spesielle bluegrass-country-sjanger har de sjarmert tusenvis av fans over hele verden. Samarbeidet så først dagens lys i 1987 som et band for Alison Krauss. Bandet har hatt stor suksess og vunnet mange priser. Denne gangen har hun med seg bandet og dobro-spilleren Jerry Douglas.

Krauss har også hatt en strålende solokarriere når hun ikke spiller sammen med bandet. Hun vant sin første lokale konkurranse da hun bare var 10 år gammel, og spilte inn sitt første album allerede som 14 åring.

Historien om Alison Krauss & Union Station

Alison Krauss startet sin musikkarriere tidlig, faktisk var hun bare 16 år da hun signerte kontrakt med Rounder Records, men hadde allerede rukket å spille inn et album som 14-åring. Hennes debutalbum kom ut i 1987, og Union Station var også med på denne innspillingen selv om kun Krauss sitt navn ble kreditert. Debutalbumet ble raskt etterfulgt av deres andre album, denne gangen gikk bandet under navnet Alison Krauss and Union Station. Det andre albumet inneholder mange tradisjonelle sanger som Wild Bill Jones og Beaumont Rag.

De originale medlemmene av bandet er selvfølgelig Alison Krauss, i tett samarbeid med Tim Stafford, Ron Block, Adam Steffey, Barry Bales og Larry Atamanuik. Tim Stafford forlot bandet i 1992, men ble raskt erstattet av mandolin- og gitar-spiller Dan Tyminski, kjent fra Lonesome River Band. I 1993 var Tyminski med i begge bandene, da ble John R. Bowman med på turné med Union Station frem til Tyminski var klar til å returnere som et fast medlem i bandet i 1994. Stafford er ikke det eneste medlemmet som har forlatt bandet, i 1998 sluttet Adam Steffey og ble erstattet av Jerry Douglas.

Union Station har vunnet en Grammy Award for beste bluegrass-album for albumet So Long So Wrong som kom ut i 1997. En kritikker sa at musikken var “ganske utradisjonell” og “sannsynligvis endre ganske mange … tanker om bluegrass”. Albumet inkluderte sangen It Does Not Matter, som ble brukt på premiereepisoden av andre sesongen av Buffy the Vampire Slayer og inkludert på “Buffy Soundtrack” i 1999.

Det neste albumet, som ble gitt ut den 14. august 2001, fikk navnet New Favorite. Det var faktisk bandets første album med Douglas. De vant en Grammy for beste bluegrass-album, men det var ikke den eneste prisen dette albumet ga bandet, for singelen The Lucky One vant selv en Grammy. I 2004 slapp de albumet Lonely Runs Both Ways, som solgte til gull. Ron Block beskrev dette albumet som “egentlig … det vi alltid har gjort” med tanke på sangene og stilen. Krauss mente derimot at gruppen kanskje mer uforberedt under innspillingen av dette albumet, og at sangene var valgt etter hva det var behov for, heller enn hva planen på forhånd var.

Etter en lang pause fra Union Station returnerte Krauss til bandet i 2011. I april samme år ble albumet Paper Airplane sluppet. Dette var planlagt å være en oppfølger til albumet Lonely Runs Both Ways. Produsenten, Mike Shipley, har senere fortalt at dette albumet tok lengre tid å produsere på grunn av Krauss konstante migreneanfall.

Bandet har vært på mange turneer og stått på scenen utallige ganger. I 2014 var de på en helt spesiell turne hvor de hadde med seg Kacey Musgraves og The Devil Makes Three.

Diskografi:

  • Two Highways (2989)
  • Every Time You Say Goodbye (1992)
  • So Long So Wrong (1997)
  • New Favorite (2001)
  • Live (2002)
  • Lonely Runs Both Ways (2004)
  • Paper Airplane (2011)
Privacy Policy